Et lite feelgood-triks

leaving

Nå sitter jeg antagelig i bilen på vei til Molde, men man kan jo ikke la bloggen ta fri av den grunn. Så da slenger man inn et forhåndsinnlegg. Og jeg har tenkt å dele et triks med dere! Jada, jeg vet at det er mye kroppsfiksering på bloggen om dagen – og det lover jeg at skal avta etterhvert, altså. Men jeg… Jeg bare jobber hardt for å føle meg vel med meg selv, også på dårlige dager, og syns alle andre bør føle seg mer vel enn de gjør og. Så. Om du har en dårlig dag, og føler deg litt feit (ja, jeg sier det rett ut jeg. Det er jo sånn vi jenter føler i blant, uansett hvordan vi ser ut), så kan tre enkle steg gjøre dagen bedre:

1. Åpne et bilde av deg selv (med kropp) i Photoshop. 2. Forstørr kroppen din ved hjelp av det samme verktøyet man ser fotografer bruke for å gjøre modeller slanke. 3. Trykk tilbake så du får se originalbildet av deg selv igjen. Vips! Så skjønner man at kroppen kanskje ikke er så feit allikevel, og at det kunne ha vært verre. Fnis. Det hjelper i alle fall for meg på dårlige dager. Og jeg tør banne på at jeg ikke er den eneste som i ny og ne har mine «feitdager». Verdt å prøve! Hugs. 

Catch it if you can

catch2nyenbarn3barn4 barn2 barn1barn6fåballentriiistbwviljatristløpeløpe haha gotit

Det ble en lang bildeserie, det! Men jeg syns den er litt morsom. Akkurat sånn var det og. De løp etter ballen, og William fikk tak i den hele tiden i begynnelsen. Og ga den selvfølgelig ikke til Vilja, men bøyde seg heller ned og plukka opp en liten stein som han ga til henne. Til slutt fikk hun heldigvis tak i ballen, og da var selvfølgelig lykken stor. Ikke reint lite hovmod heller i det blikket der. Morosamt, morosamt. Fine er de i alle fall – disse barna! Og i morgen får jeg se Vilja igjen og. Da fyker jeg, Vilja, mamma og Gizmo på tur til Molde. Blogger selvfølgelig derfra også. Hugs!

I need some inspiration

marcusohlsson mo2 mo34

Elsker, elsker, elsker! Photos by Marcus Ohlsson.

Friends

friends

Nok et lite tilbakeblikk. Eller enda et bilde som ikke har blitt redigert før nå. Jeg elsker jo å bla i gamle bilder, for man blir alltid så opptatt av de bildene man velger ut først at man glemmer alle de andre. Og da glemmer man av og til noen skatter også. Sånn som dette. Jeg syns i alle fall det er råsøtt. Dette er attså Vilja og søskenbarnet hennes (og altså mitt tantebarn), William. Jeg har masse, masse herlige bilder fra den sommeren i Sverige. Syns dere det er greit å se slike bilder også? For if so, så har jeg en bildeserie som jeg liker ganske godt. Den viser litt hvordan barn er og hvordan de leker. Just say yay, så poster jeg!

Selvopptatt i vintersol

dreaute2dreaute4

Det har vært overraskende lite regn i det siste, og overraskende mye sol. Sol er vel og bra, men jeg kjenner huset mitt står litt feil vei. Du skjønner, sola går både opp og ned rett utenfor stuevinduet mitt, noe som gjør det til tider ganske irriterende å se tv. Jeg forflytter meg frem og tilbake i sofaen så jeg skal slippe å få sollyset rett i trynet, men det hjelper liksom ikke helt hundre prosent det heller. Jada, jada – det er et luksusproblem, men allikevel sykt irriterende. Spesielt nå på vinteren, for da er det ikke bare å løpe ut og sole seg istedet. Men ja – digg er det med sol (allikevel), for da er det ikke nedbør i alle fall.

Oooh, nå må jeg nesten fortelle noe, selv om det setter meg selv i et ganske dårlig lys. På flere måter. Det har seg sånn at jeg slapp Gizmo  løs på enga mens jeg tok bilder av meg selv, og… Ehe… han forsvant et lite øyeblikk mens jeg var opptatt med å ta bildene. Han stakk ikke av, men jeg bare… Glemte å følge med ham. Så da tuslet han sin vei, da. På oppdagelsesferd eller noe – helt alene. Han kom heldigvis tilbake ganske fort da jeg først begynte å rope på ham, men jeg ble litt smånervøs der i noen sekunder. Og følte meg ganske så teit. Fniiiis. Er det da man vet at man er selvopptatt, forresten? Når man glemmer hunden sin mens man tar bilder av seg selv på lufteturen? Oh well. Check that box. 

Plus size model – say what!?

robynlawleyrobyn3robyn2

Photos by Pierre Toussaint

Elsker disse bildene av Plus Size-modell (!) Robyn Lawley, tatt av Pierre Toussaint GQ Spread. Men det er ikke kun for at jeg både digger dama og bildene at jeg poster dem her på bloggen. For det er jo ikke noe jeg gjør ofte, akkurat. Å poste bilder jeg liker, kun for at jeg liker dem. Nei, jeg har også en liten diskusjon å starte om denne dama. Hun går under kategorien PLUS SIZE-MODELL, og det syns jeg er helt insane. Galskap er det. Greit nok at hun ikke er spikertynn, men i ordet plus size forventer i alle fall jeg noen kilo over hva som kanskje sees på som normalvektig. Plus size, lissom. Plus! Denne dama har jo en fantastisk fin og slank kropp. Jeg ser ikke mye plus her jeg. Ikke mye på den kroppen hun bør slanke vekk.

Hver gang man åpner for en slik diskusjon, så kommer det alltid kommentarer som «ja, enn med de som er naturlig tynne! Skal man rakke ned på dem da, bare for at de er tynne?» Svaret mitt er nei. Det skal man ikke. Men i dag er det sånn at det nesten ikke er plass til plus size-modeller (som vakre Robyn ovenfor), mens det er et enormt fokus på å være tynnest mulig. Joda, jenter skal få være naturlig tynne uten å føle seg mobba av den grunn, men hvorfor trenger de være modeller? Altså, jeg mener… I dag sier man jo til jenter som denne dama at de er for tykke til å være det! Jeg stemmer heller for at man sier at noen er for tynne til å være modeller. Og for tykke. Robin Lawley er et perfekt eksempel på et perfekt kroppsideal for oss jenter. Ikke for tykk, ikke uoppnåelig og usunt tynn. Og da må det være lov å si at man heller skulle ønske slike jenter dominerte modellverdenen, som i dag domineres av langt tynnere jenter, uten å bli kalt diskriminerende ovenfor naturlig tynne jenter! Sånn. Da tror jeg at jeg har fått sagt nok om meningene mine rundt dette, om enn noe kronglete. Om du er sterkt uenig, så er du velkommen til å utdype hvorfor i kommentarfeltet. Er du enig, så er det også lov. Kjør debatt! 

Summer feel

kvadrat kvadrat2

Forstørra iPhonebilder, så kvaliteten er ikke helt topp. Sorriiii.

Jeg savner sommer. Herregud, som jeg gleder meg til det er vår og sommer igjen. I år skal jeg ha en bra sommer. En skikkelig bra sommer. Jeg har ingen planer what so ever, og kommer nok ikke til å reise på ferie eller noe sånt, men… Jeg skal ha en bra sommer allikevel. Det finnes ikke noen alternativer til akkurat det! Jeg skal sole meg, jeg skal sprade rundt i bikini og kort dongrishorts og føle meg superhot, jeg skal ha rosa lepper og et stort smil, jeg skal drikke utepils i sola på Solsiden i Trondheim og jeg skal være så mye som mulig med venner. Jeg gleder meg. Hvilke sommerplaner har du?

Fashiolista

fashiolista

Her om dagen fant jeg en side som heter Fashiolista, hvor man kan lage lister og samle plagg man syns er kule og har lyst på. Jeg har i alle fall begynt å lage min Wanted-liste, og her er noe av det jeg skulle ønske jeg hadde i skapet mitt. Du kan følge min profil her om du vil. Check it out! Gøy er det i alle fall! Jeg er antagelig ikke den eneste som vindusshopper på nett på daglig basis, vel..? Jeg er i alle fall klin gæærn på det, og elsker det! Hugs.

Unpublished, part uno

påkonsertdreatitteiiidreapåbaddreaupub
Hver gang jeg kobler telefonen til macen, overfører den alle mobilbildene inn i ei mappe som heter Camera Uploads. I den mappa ligger det nå 5000 filer, og siden humøret mitt ikke er helt på topp i dag – som det aldri er dagen derpå – har jeg brukt kvelden på å bla gjennom mobilbilder fra 2013. Da fant jeg noen bilder jeg ikke har vist på bloggen, som jeg tenkte jeg kunne slenge opp nå istedet. Det er et merkelig fenomen at man ikke syns noe er bra nok i nåtid, men i retrospekt blir så mye bedre. Sånn er det ofte med ens eget utseende også, har jeg merket. Ikke at jeg syns jeg er stygg eller tjukk til vanlig altså, men når jeg ser på disse bildene så syns jeg at jeg ser bedre ut enn jeg følte meg der og da. Der og da ville jeg antagelig ha en helt annen hårfarge, jeg hadde kanskje litt for mye sideflesk, jeg hadde ikke klær å ha på meg og… Ja, du skjønner sikkert. Og siden jeg nå gjorde denne oppdagelsen, skulle man kanskje tro at jeg lærte litt av det. At jeg kan føle meg mer vel i øyeblikkene fremover, og ikke føle meg mer vel i retrospekt. Men neida. Sånn er det ikke. Nå tenker jeg at jeg antagelig har lagt på meg litt i forhold til hvordan jeg var på de bildene, at jeg må gå ned litt og at jeg hadde mye mer klær å velge i før, at håret var finere og til og med smilet var finere. Så sånn fungerer det. Fantastisk fenomen…

iPhone pics

mobildreaaa

Søndag. Sløv sådan. Jeg dro på fest på Frøya i går, hadde en helt grei kveld og kom meg hjem ikke så altfor seint, men våkna trøtt og sliten i dag allikevel. Haff. Jeg hater søndager som er ødelagte på grunn av en fest man egentlig ikke fikk sånn veldig mye ut av. Selv om kvelden var helt grei, lissom. Men jaja! I morgen er det mandag og ny uke. Og det er ei uke med Viljahelg og Viljabursdag! Fem år. Fem år blir storjenta mi! Tenk det. Jeg gleder meg til bursdagsfeiring med Vilja og mamma i Molde. Vi skal på jentetur. Da blir det godtespising i hotellsenga for alle penga! Det tror jeg blir en fin helg. Hugs.