Freckles.>

Foto venstre: Helen Bankers. Foto høyre: Alberto de Matias

Jeg elsker fregner, og irriterer meg stort over at jeg bare får noen få selv på sommeren. Jeg skulle ønske jeg fikk mange! Det er jo virkelig vakkert. Det gir noe ekstra til ansiktet, og er bare helt… ja, vakkert. Det gjør seg veldig godt på bilder også. Se for eksempel for deg bildet til venstre uten fregner. Da blir bildet plutselig et helt vanlig, kjedelig svart- hvitt portrett. Fregnene er, ironisk nok, prikken(e) over i'en. Hva syns du om fregner?

>

Three photos from today.>

Beskrivende bilder for dagen. Det har vært nitten grader i skyggen, jeg har vandret rundt i tøysko, opprevne jeans og hjertesolbriller, gresset har blitt grønt og himmelen har vært helt blå. Nå mangler bare fregner, vannmelon og jordbær med sukker og fløte, så er sommeren her på ordentlig. Fregnene tar nok ei stund, men noe sier meg at butikkene snart fylles med herlige sommerfrukter. Jeg gleder meg. Herlig, herlig, herlig. Tuddelu.

>

Eg er sikker eg er gal.>


Vakreste i verden.

Siden jeg ikke har tatt noen bilder i dag (og da mener jeg null og niks! Uvant…) så poster jeg enda ett bilde av Vilja. Bedre det enn å ha et bildeløst innlegg, right? Vel. Siden innlegget også skal handle litt om Vilja, så passer det godt. Jeg har nemlig blitt slik jeg aldri hadde trodd jeg skulle bli. Jeg trodde aldri jeg skulle bli en av de mødrene som er redd for alt det fæle som kan skje med barna sine, og som er konstant bekymret. Men det har jeg altså blitt. Jeg er så redd for at noe skal skje med Vilja, så jeg tenker alltid på det som kan gå galt. Slik jeg gjør når jeg sitter på i bil. Da ser jeg for meg alle steder det er mulig å krasje, for jeg er sikker på at om jeg tenker det så kommer det aldri til å skje. Ting skjer nemlig når man forventer det minst har jeg hørt. Derfor forventer jeg alt. Alltid. Det er sprøtt, plagsomt, totalt idiotisk og veldig, veldig slitsomt. Jeg vet. Jeg tror faktisk det begynner å nærme seg galskap. Legg meg inn på Dieter Meyer. Legg meg inn! (Kaizers.)

Jeg får prøve å roe ned galskapen et par hakk, så kanskje jeg slipper å bli så sliten som jeg blir i blant. For nå er jeg faktisk litt sliten, og det rare er at det ikke har noe med babyskrik, nattevåk eller noe sånt å gjøre, som man kanskje skulle tro. It's all me. Jeg rett og slett stresser meg selv. Uten grunn. Nå skal jeg derfor roe meg helt ned, bestemme meg for å slutte å tenke slik, drikke kakao og se Gossip Girl. Deretter blir det Champions League, heia United, glory glory og alt det der. Hugs!>

En god og varm armkrok er alltid godt.>


Min tvillingbror Jørgen og Viljami.

Koser seg i onkels armkrok.

I dag har vi hatt besøk av onkel Jørgen. Eller onkel Jøje som jeg sier. Jeg kalte alltid Jørgen for Jøje da vi var mindre, og har enda ikke sluttet helt med det. Derfor skal jeg få Vilja til å kalle ham det også, når den tid kommer. Enten han vil det eller ei. Vilja og Jøje hadde en lang og fin samtale i dag, og jeg tror de koste seg begge to. Så søte de er. Hihi.

Jeg har forresten bestilt meg studioutstyr nå! Jeg har brukt mange, mange penger, men det føltes utrolig godt. Jeg gleder meg til det kommer! Jeg har fremdeles ingen steder å sette det opp, men det finner jeg garantert ut av etterhvert. Det ordner seg nok! Det gjør det alltid for snille jenter. Ha en fin kveld! Hugs.

>

Some kind of sailor outfit.>


Jeans og jakke fra Gina Tricot, briller fra DreaShop, singlet KOMMER i DreaShop, sko og hatt fra H&M.

God morgen! Jeg og Vilja ser Little Britain USA på tv, og vi ler begge to. Nå begynte jeg forresten å tenke på et gammelt pc-spill, men jeg husker ikke hva det heter. Så irriterende. Finnes det noen datanerder der ute, som kanskje kan hjelpe? Det var et Best Buy-spill, og man kunne velge å være ulike kjendiser. Som blant annet Tom Cruise. Så kjørte man rundt i en liten bil og samlet inn gullpenger. Det var ikke i 3D eller noe, det var liksom…gammelt og enkelt. Åh, som jeg har lyst til å spille det! Jeg elsker gamle pc-spill. Jaja, nå skal jeg få Vilja til å sove, for nå begynner hun å bli litt småsur og lei av Little Britain. Det kan vel kanskje bli litt mye humor for en liten baby. Ciao!

>

One more cup of coffee.>

Bob Dylan.

God morgen! Hadde jeg likt kaffe skulle jeg ikke bare drukket one more. Da skulle jeg drukket minst fem, for i dag er jeg så trøtt at jeg…jeg… at jeg ikke vet hva jeg skal sammenligne med engang. Vilja sov dårlig i natt, og det betyr selvfølgelig at jeg også sov dårlig i natt. Hun har begynt å gråte rett før hun sovner også (hver gang), og hun sover omtrent hver andre time på dagene, så da blir det litt skriking altså. Håper det går seg til snart. er hun derimot i kjempehumør. Nå ligger hun på gulvet ved siden av meg og prater med seg selv. Jeg skal benytte sjansen til å spise litt lunsj, og etterpå skal vi nok sove litt begge to. I kveld er det babysvømming igjen, og denne gangen skal Kaj være med også. Det blir gøy! Men lunsj – lunsj var det jeg skulle lage nå, ja. Later!

>

Søndagskveld med deformerte muffins.>

Søndag. Rufus er fremdeles ikke helt fornøyd med det nye utseendet sitt, Vilja trener nakkemusklene sine (se så sterk hun har blitt!), jeg er overlykkelig over at Kaizers cd'n (som det ikke selges så veldig mange eksemplarer av) endelig har kommet til meg, og vi har spist deformerte muffins som smakte mye bedre enn de ser ut til å gjøre. Det er min dag kort oppsummert i både bilder (selv om dagen ikke har vært så svart/hvit som det kan se ut til) og ord. Hvordan har din dag vært?

>

Hot stuff.>

Nye briller. I like!

Hot stuff!

I dag var det sytten grader i skyggen. Sytten grader, dere! Våren er her. Endelig. Men nok om det varme været, jeg hater å snakke om vær. Finnes det noe mer uinteressant å snakke om? Alle merker jo hvordan været er, man trenger ikke få det bekreftet av verken sidemannen på bussen eller meg her på bloggen. Det er så… så… unødvendig.

Vi hadde det forresten helt greit på musikal, folk var flinke og alt det der, men jeg må innrømme at jeg fulgte godt med på klokka også, nesten like godt som jeg fulgte med det som foregikk på scenen. Jeg savnet lilleklumpen min utrolig mye, og forstår nå at det kan bli veldig lenge til jeg drar på den første festen etter graviditet og fødsel. Jeg har jo egentlig store planer om å dra en dag på festival i sommer, men jeg er neimen ikke sikker på om jeg greier det altså. Time will show. Jeg tar det som det kommer, det er jo faktisk en stund til juli også. Men nå skal jeg og Kaj snart se Frustrerte Fruer, for vi har nemlig sluttet å se det på tirsdager. Delvis for at det ofte krasjer med fotball, delvis for at Kaj jobber kveldskift i ny og ne og delvis for at det aaaldri er noe gøy på tv på lørdager, men massevis på tirsdager. Smart, hæ? Ha en fin lørdagskveld! Tuddelu.

>

Hold på hatten.>


Jeans fra Gina Tricot, resten fra H&M.

Travel dag i dag. Snart er det tid for jobb, deretter skal jeg og Kaj på musical. Mamma og Brynjulf skal passe lille Vilja, og jeg er kjempespent, selv om det bare er snakk om cirka to timer. Det er rart å tenke på at verken jeg eller Kaj er der for å passe på henne. Ikke det at jeg ikke stoler på mamma og Brynjulf altså, og ikke tror de kommer til å greie det helt fint, for det vet jeg at de gjør. Det er bare…rart allikevel. Men det skal bli veldig, veldig gøy å se skolemusicalen også. De blir alltid så bra, det er så mange flinke rundt omkring altså. Jeg var jo med i fjor som noen av dere kanskje husker, men jeg må ærlig innrømme at jeg trives best i salen, og ikke på scenen. Det er nok best – for alle. Ciao!

>

Skeptisk til flyvende elefanter.>

Vilja var litt skeptisk til disse syngende, roterende elefantene i begynnelsen, men nå prater hun masse med dem. (Jeg trodde det var et dårlig tegn å se rosa elefanter, men nei. Ikke i alle tilfeller.) Apropos rosa elefanter. Jeg drømte om en elefant for ikke så veldig mange dager siden. Det var i forrige uke engang, tror jeg. Kanskje uka før der. Uansett. Rosa elefanter. Jeg drømte at jeg red på en rosa elefant av dimensjoner. Den var så svær! Og ikke nok med det, vi red i en undervannstunnel, og vi red faktisk feil vei. Kaj ringte og spurte meg om jeg red rett vei. Nei, svarte jeg. Jeg rir visst feil vei. Jeg kan love deg at det ikke er bare-bare å snu en rosa elefant i en undervannstunnel altså. Den var litt for stor, litt for bred og litt for klumsete. Jeg er usikker på hvordan det hele endte, for plutselig rullet jeg nedover en bratt bakke og landet ved siden av ei campingvogn hvor han derre ene fyren fra Home and Away bodde. Snodig. Tolk den, du.

>