Duckface og prinsipper.

Photobucket

Å ta bilder av seg selv med mobilkamera i speilet er jo ikke akkurat helt lov. Ja, det er nesten forbudt, i alle fall om det inkluderer peace-tegn eller duckface. Eller et smil som får meg til å tenke på «Smile like you mean it» av The Killers. (Grunnen til assoisasjonen trenger jeg forhåpentligvis ikke å nevne.) Men ellers også. Å legge ut bilder av seg selv tatt i speilet er sosialt selvmord. Av prinsipielle grunner, tydeligvis. Sosiale medier-selvmord. Og jeg skjønner jo i grunn hvorfor. Men fuck it. Om jeg føler meg vel og glad og fin en dag så tar jeg mer enn gjerne et par (hundre) bilder av meg selv og slenger opp på bloggen og på facebook. Ikke bare for å vise folk at jeg faktisk kan se bedre ut enn jeg gjør på bussen på vei til jobb klokka fem over syv hver morgen eller mens jeg er ute på joggetur, svett og jævlig. Ikke bare derfor, selv om det er greit å kunne vise at neida, det er ikke alltid jeg ser ut som et dass og lar meg selv forfalle like mye som converseskoa mine (som forøvrig fremdeles ikke har blitt bytta ut enda, på tross av at det består av mer hull enn tøy for øyeblikket). Men også for at det er godt å selv kunne se tilbake på dager hvor man gadd å bry seg. Som motivasjon til å bry seg igjen, kanskje. For seg selv og selvfølelsen. Jepp. I said it.

Photobucket

Dette bildet har Vilja tatt. Bildet er ikke redigert annet enn BW. Jepp, fotograftalent deluxe.

Og siden jeg er så god på å assosiere og greier. Jeg nevnte «prinsipielle grunner» isted. Da begynte jeg med en gang å tenke på dette med prinsippsak. Hvor mye totalt unødvendig gnål har ikke komme ut av «det er en prinsippsak»? Jeg mener… Er det forskjell, så er det forskjell. Å si at noe er «en prinsippsak» blir ofte helt feil for meg. Om det er på grunn av folks behov for å føle at de er moralsk korekte eller på grunn av et undertrykt kranglebehov aner jeg ikke, men i mange tilfeller er det mine antagelser. En ting er i alle fall sikkert; å straffe folk på grunn av prinsipp er ikke særlig imøtekommende eller forståelsesfullt. Det miner heller ikke særlig om velvilje eller lyst til å gjøre det beste ut av noe. Og før jeg står på en krakk med et rep rundt halsen foran en hel folkemengde; det er stor forskjell på å ha prinsiper og det å bruke «det er en prinsippsak» som argument. Har du prinsipper og verdier du tror på; yay! Hurra for deg og hurra for det. Bruker du setningen «det er en prinsippsak» ofte; buuu! Antihurra for deg og antihurra for det.

Donkrtegneserie-Drea!

Photobucket

Jeg har fått en tegneserie-meg! Jeg digger den, og det er jo ikke rart når den er kulest i verden. Donkr.com er da Norges største pokerfourm (hvor jeg henger en god del), så om du er pokerinteressert bør du stikke dit og lage deg en profil. Join us! Join the fun! Og dessuten – det er RadioDonkr og radioturnering hver søndag, og det er jo ganske passende. Siden det er søndag og greier i dag mener jeg. Radioturneringa koster  i alle fall $22 på Pokerstars (hvor jeg spiller), og den snakkes det om på radioen. For å høre, trykk her. Om du lurer på hvor og hvordan du kan spille turneringa, så er det bare å sjekke forumet. It´s all there!

I´m a survivor!

418636_10152081012110635_1065141614_n-1PhotobucketPhotobucket

Ja, så har jeg altså flyttet for meg selv – for første gang. Helt alene. Okei, jeg har jo faktisk bodd alene tidligere også (i Trondheim), men jeg flyttet aldri dit alene. Og det ble aldri ordentlig mitt. Anyways. Det er ikke poenget. Poenget er hvordan jeg fungerer (eller rettere sagt; ikke fungerer) på egenhånd. Helt alene. Hvor skal en begynne…? Jeg begynner med i dag, så kan jeg heller jobbe meg baklengs. I dag skulle jeg spise frokost. Jeg åpna kjøleskapet. Løfta på melka. Kjente i grunn med en gang at den var litt… tung. Litt merkelig. Og joda. Den var selvfølgelig sur og klumpete. Jeg måtte lide meg gjennom å tømme klumpene ut i vasken, som er noe av det verste jeg vet. Jeg kødder ikke. Sur melk i vask = puke. Jeg spyr. Usj.

Tilbake til poenget. Etter å ha tømt ut melka med både øyne, nese og munn lukket, så gikk jeg til brødboksen. Åpnet den og… Æsj. Brødet var svart. Rett i søpla med det og ut med søpla.

Så var det tid for middag. (Ja, det har naturligvis gått endel timer siden frokost.) Jeg orka ikke dra på butikken etter jobb, så på bussen på vei hjem fant jeg ut at jeg kunne lage havregrøt. Det er enkelt, godt og kan lages i mikroen – siden jeg fremdeles ikke har stekeovn. Jeg dro hjem, og gledet meg til grøt. Kom hjem, vasket opp koppene, åpnet skapdøra. Jeg tipper du allerede har skjønt hva som kommer nå, men for sikkerhets skyld; tror du jeg hadde havregryn eller…? Næh. Selvfølgelig ikke. Så hva ble det da til middag? Joda. Rugsprø med ost. Oh joy. (Om du senser ironi i det siste der må jeg bare beklage – du er ikke et geni, dessverre. On the bright side; du har rett. Irony it is.)

Og ellers? Tja. Jeg har fått hengt opp gardiner og greier også, så det er da ikke all bad.   I´m a survivor!